VARMLUFTSBALLONG

En varmluftsballong stiger fordi molekylene i ballongen beveger seg raskere jo varmere det blir. Molekylene får da større fart og tar derfor større plass. På denne måten utvider ballongen seg og stiger fordi vi skaper et "lavtrykk" slik at den varme luften stiger.

Et lavtrykk er et område der det atmosfæriske lufttrykket er lavere enn i de omkringliggende områdene. På denne måten stiger fuktigheten opp i luften og danner skyer. Derfor får vi ofte regn under lavtrykk.
Et høytrykk er et område der det atmosfæriske lufttrykket er større enn i de omkringliggende områdene.

Langtidsvarsel for Haugesund fra Yr.no og Storm.no.

Vis Ras i Norge i et større kart


Skred er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. Dersom skredmassene treffer innsjø eller jord, kan et dannes flodbølger som er mange titalls meter høye. Jordskred kan utløses i perioder med mye nedbør, når morenejord og stein i bratte skråninger løsner. Skred i fjordene kan true undersjøiske installasjoner som kabler og rørledninger. Store områder på Østlandet og i Trøndelag er dekket av leire, og havsaltet som er med på å binde leirene sammen blir vasket ut over tid. Dette kan føre til dannelse av kvikkleire som er meget ustabil og lett kan føre til katastrofale skred. Geologisk kunnskap om løsmasser, grunnvann og fjell er derfor helt nødvendig for å kunne vurdere skredfare.


Jordskred
Jordskred består av masser av stein, grus, sand, silt, leire med varierende innhold av vann som er i bevegelse. Kvikkleireskred er også jordskred, men bør behandles som egen skredtype fordi massene opptrer på en annen måte enn andre jordskredtyper.


Leirskred
Lignende faktorer som ved jordskred


Fjellskred

Fjellskred er større enn steinsprang og steinskred, deler av fjell raser ut. Deler av en vertikal fjellside kan løsne som et resultat av forvitring, blokker på mange tonn reiser nedover fjellsiden. Kan dermed defineres som utrasning av berggrunn langs sprekker og spalter.

• Små fjellskred inntil 200.000 m³ masse.
• Middels fjellskred inntil 1 million m³.
• Store fjellskred inntil 5 millioner m³.
• Meget store fjellskred er skredmasse over 5 millioner m³

DE TRE ULIKE BERGARTENE

Vi har tre ulike bergarter, størkningsbergarter, avsetningsbergarter og omdannede bergarter. Vi skiller mellom disse bergartene utifra hvordan de er dannet. 

Størkningsbergarter dannes ved vulkanutbrudd. Da er det flytende magma fra jordas indre, mantelen, som trenges opp til jordoverflaten. Når magmaen avkjøles, størknes det og blir til fast fjell. 

Vi deler størkningsbergarter inn i tre hovedtyper avhengig av hvor magmaen er størknet: Er den størknet under jordoverflaten, kalles det en dypbergart. Er den størknet i sprekker på veien gjennom jordskorpa, kalles det en gangbergart. Er magmaen kommet helt opp til jordoverflata, kalles det en dagbergart. 

Avsetningsbergarter er den vanligste bergarten på landjorda, ettersom tre firedeler av kontinentenes overflate består av avsetningsbergarter. Denne bergarten dannes ved at løsmasser avsettes og presses sammen til en hard bergart. Dette kan skje på mange forskjellige måter: eksempelvis en stor elv. Elva fører med seg løsmasser som leire, sand og grus som avsettes ved elveutløpet. Løsmassene bygger seg opp lag for lag i havet. Hvis havet er varmt og næringsrikt der elva munner ut, kan det inneholde mikroorganismer med kalkskall eller koraller. Når disse organismene dør, kan de bli begravd i bunnslammet og danne kalkavsetninger. På denne måten kan det over lang tid bygge seg opp vekslende lag med for eksempel sand og kalk.

Tyngden av stadig nye avsetninger vil etterhvert føre til at jordskorpa langsomt synker ned, dermed kan området motta stadig nye løsmasser. Etterhvert som disse løsmassene begraves under nye lag, blir de utsatt for stadig større trykk og temperatur. Varmen og trykket vil kitte sammen de opprinnelige lagene av løsmasser. De vil etterhvert omdannes til fast fjell, og vips - så har du en avsetningsbergart!

Omdannede bergarter er bergarter som i tidens løp har vært utsatt for så sterke påkjenninger ar den opprinnelige strukturen (lagdelingen og mineralinnholdet) er forandret, blitt omdannede eller metamorfe bergarter. 

Denne omdanningen kan skje på to foskjellige måter: Den ene måten forekommer når jordskorpeplater kolliderer. Da kan lag av bergarter bli presset ned og da kan de aktuelle steinmassene bli utsatt for et enormt trykk og store temperatur økninger. Denne påkjenningen gjør at mineralene, som er kjemiske forbindelser, begynner å reagere med hverandre og danne nye mineraler. Da sier vi at den opprinnelige bergarten er omdannet. 

Omdanning kan også skje der glødende magma trenger oppover i jordskorpa. Smeltemassen som brøyter seg vei oppover, vil varme opp og smelte de bergarteene som ligger nærmest inntil. Graden av omdanning av de opprinnelige bergartene avtar med økende avstand fra smeltemassene. Senne sonen med omdannede bergarter kan variere mellom 1 meter og 100 meter.

KILDER: Geografiboka og Google.com

YELLOWSTONE

Yellowstone er en supervulkanplassert midt i nasjonalparken plassert i delstatene Idaho, Montana og Wyoming i USA. Deler av parken har hevet seg med over 70 cm de siste 100 årene, dette har fått enkelte vulkanologer til å hevde at det såkalte magmakammeret er i ferd med å utvide seg. 

- Magmakammeret er 50 kilometer langt, 20 kilometer bredt og har en tykkelse på 10 km. Kammeret dekker nesten tredjeparten av Yellowstone nasjonalpark. Et utbrudd her vil få katastrofale følger, sier Robert Smith, professor ved Institutt for geologi og geofysikk ved Universitetet i Utah.

Forskerne har ikke svaret på når supervulkanen under Yellowstone vil bryte opp til overflaten. Men både vulkanologer og klimaforskere er enige om at det vil bety global katastrofe, ikke minst fordi klimaet vil endre seg dramatisk. Da vulkanen Mount Pinatubo hadde utbrudd i 1991 registrerte man året etter den gjennomsnittlige globale temperaturen falt med en halv grad Celsius.

 

Bilde hentet fra: http://thegame17.wordpress.com/kjente-vulkaner-og-utbrudd/

Yellowstone har fått status som en ”supervulkan” fordi krateret ble formet av voldsomme eksplosjoner. Et veldig stort utbrudd for 640,000 år siden lagde det gigantiske krateret, denne eksplosjonen sendte aske og pyroklastiske materialer 1000 kubikk kilometer. 

Forskerne er litt uenige om når et eventuelt utbrudd skal skje. De som bor i området har opplevd jordskjelv aktivitet, og folk har begynt å bli bekymret for at et utbrudd skal komme.

JORDSKJELV

Forklaring:

Et jordskjelv er vibrasjoner i jordoverflaten forårsaket av at energi plutselig frigjøres. Jordskjelv oppstår der plater går rett mot hverandre eller går i motsatt retning fra hverandre. Det bygger seg opp en spenning ved plategrensene, denne spenningen øker helt til den svakeste sonen ved plategrensene gir etter, og vi får et brudd. Energien som utløses, forplanter seg som bølger i jorda i alle retninger ut fra bruddsenteret.

Eksempel:

Ved et skjelv i Alaska i 1964 ble bakken på den ene siden av forkastningen løftet hele 13 meter i forhold til den andre.

Resultat:

Ingen glemmer vell ødeleggelsene etter tsunamien som rammet mange land ved indiahavet den 26. Desember 2004. Et jordskjelv på havbunnen forårsaket denne forferdelige hendelsen.

VULKANER

Forklaring:

Vulkanisme starter med at deler av matelen begynner å smelte slik at det dannes ”lommer” med magma. Temperaturen ligger her på ca 1200-1400 grader celsius. Der den smeltede mantelmassen kommer i kontakt med kontinentskorpa, vil skorpa smelte. Når magmaen kommer opp til overflata og all gassen i den blir frigjort, blir bergarten lava liggende igjen.

Eksempel:

Om gasstrykket i vulkanen er kraftig nok, kan vulkankjeglen bli sprengt bort, og bare støv og gass kommer ut av åpningen. Dette var tilfellet da Mount St. Helens i Rocky Mountains eksploderte i 1980.

Resultat:

Kan være katastrofale for mennesker og samfunn. Et eksempel er askenedfallet etter vulkanen på Island, dette rammet ikke bare Norden, men hele verden.

FJELLKJEDFOLDNING

Forklaring:

Der havbunnsplate møter kontinentplate. Der kontinent møter kontinent. Plater blir altså presset mot hverandre, de presses oppåver og danner derfor fjellkjeder.

Eksempel og Resultat:

I det østlige Stillehavet glir nazcaplata østover og kolliderer med den søramerikanske plata. Nazcaplata presses ned under den søramerikanske plata, og vi får en dyphavsgrop. Havbunnen i kollisjonssonen er skjøvet og foldet sammen, og platekolleksjonen forårsaker vulkansk aktivitet på land der platene gnisser mot hverandre. Det dannes en fjellkjede av havdyr høyt oppe i fjellene, noe som forteller at tidligere havbunn nå er skjøvet sammen og er blitt til fjell.

 

Platebevegelser.
I 1912 lanserte Alfred Wegener teorien om kontinentaldrift, en teori som tok utgangspunkt i at alle verdens kontinenter en gang hang sammen til ett stort superkonintent. Dette kontinentet valgte han å kalle Pangea. Få var enige med denne teorien.
Femti år senere, i 1962, kom teorien om havbunnsspredning, lagd av Harry Hess. Den var basert på at både kontinentene og havbunnen bevegde seg, fordi de er oppdelt i flere jordskorpeplater. En plate er ett stort stykke av jordas overflate, og de er i stand til å bevege seg som en enhet – litt som ett isflak i vann.
En plate består av jordskorpe og de øverste 100 km av mantelen. Den nederste delen av platen er så varm at der har mantelen smeltet, og det er dette som gjør at platene kan bevege seg lettere. Men hva er motoren bak selve bevegelsen? Det kalles konveksjonsstrømmer og fungerer slik:

Midthavsrygg:
Midthavsrygger oppstår ved at plater driver fra hverandre. Det finnes i de store verdenshavene, og kalles rygger fordi havbunnen hever seg. Det kan også oppstå langstrekte sprekker som blir fylt igjen med lava, og da oppstår det ny havbunn. På grunn av den vulkanske aktiviteten kan det til og med bli bygd opp en undersjøisk fjellkjede, og enkelte fjell kan bli så høye att de rekker over havoverflaten.
Den norske øya Jan Mayen er ett eksempel på ett slikt vulkanfjell. Den er en del av den midtatlantiske ryggen i Antlaterhavet.

Dyphavsgrop:
Når to havbunnsplater blir presset ned og bøyes under hver andre, oppstår det en dyp og langstrakt grøft på havbunnen. Disse grøftene kalles dyphavsgroper, og de finnes i alle verdenshav. Ett eksempel på en dyphavsgrop finner vi ved kanten av den filippinske havbunnsplaten, sør for Japan, hvor den store stillehavsplaten blir presset ned under den filippinske. Havbunnsgropen som har oppstått av dette kalles Marianegropa, og bunnen ligger 11034 m under havets overflate. Det gjør denne til verdens dypeste.
Det kan også vokse opp undersjøiske vulkanfjell opp over havoverflaten, dersom det oppstår vulkansk aktivitet i forbindelse med at den ene platen blir presset under den andre. Fjell som dette kan lage en vulkans øybue, som for eksempel øygruppen Nord-Marianene.

MANDAG 13.09

Teorien om platedrift

• både kontinentene og havbunnen beveger seg
• resulterte i en intens debatt blant geologene
• teorien om platedrift kom i 1960 -årene
• basert på at jordoverflata (havbunn og kontinenter) er oppdelt i flere jordskorpeplater

Jordskorpeplater

• et stort stykke av jordas overflate
• kan bevege seg som en enhet
• består av jordskorpe og de 100 øverste kilometerne av mantelen
• denne delen av mantelen er steinhard
• hele lagpakken kalt: Litosfæren

Landform: Landformer er kategorisert ved særtrekk som høyde over havet, helning, orientering, lagdeling, berggrunn og jordtype. Landformer omfatter åser, klipper, daler, elver og en lang rekke andre elementer.

Landformer dannet ved platebevegelser

• vi finner den geologiske uroen vi kan registrere langs plategrensene
• her finner vi også de høyeste fjellene og de store havdypene
• noen plater glir fra hverandre, noen møtes og noen glir langs hverandre

Midthavsryggene er de yngste delene av jordens overflate. Her stiger magma opp og størkner til ny havbunnskorpe. Magmaen er svært silisisk (tyntflytende og lettsmeltet). Når ny smelte trenger opp gjennom midthavsryggen og størkner, vil den allerede eksisterende havbunnen bli presset ut til begge sider av midthavsryggen. Slik foregår havbunnsspredning. På denne måten vil havbunnen være et speilbilde om midhavsryggen.

Dyphavsgroper blir dannet av at to havplater presser mot hverandre og den ene blir presset under den andre. Dette kalles subduksjon og er som de andre platebevegelsene mot hverandre grunnen til at Jorden ikke øker i størrelse når magma kommer opp og det lages midthavsrygger.  

Forkastning er et geologisk begrep som betegner bruddflate i fjell som kan framkomme brått gjennom jordskjelv. Bruddflaten danner grensen mellom to bergartsblokker eller fjellpartier som har beveget seg i forhold til hverandre.

Typer av forkastninger:

• Normalforkastning - Hengveggen har falt i forhold til liggveggen.
• Reversforkastning - Hengveggen har blitt presset opp i forhold til liggveggen.
• Overskyvning - Thrust fault - Lavvinklet reversforkasning der hengveggen er skjøvet innover liggveggen og dannet et skyvedekke over bergartene på motsatt side av forkastningen.
• Sidelengsforkasning - Strike slip fault - Hengen og liggen har beveget seg horisontalt og motsatt retning i forhold til hverandre (f.eks. San Andreas-forkastningen).