Vi har tre ulike bergarter, størkningsbergarter, avsetningsbergarter og omdannede bergarter. Vi skiller mellom disse bergartene utifra hvordan de er dannet.
Størkningsbergarter dannes ved vulkanutbrudd. Da er det flytende magma fra jordas indre, mantelen, som trenges opp til jordoverflaten. Når magmaen avkjøles, størknes det og blir til fast fjell.
Vi deler størkningsbergarter inn i tre hovedtyper avhengig av hvor magmaen er størknet: Er den størknet under jordoverflaten, kalles det en dypbergart. Er den størknet i sprekker på veien gjennom jordskorpa, kalles det en gangbergart. Er magmaen kommet helt opp til jordoverflata, kalles det en dagbergart.
Avsetningsbergarter er den vanligste bergarten på landjorda, ettersom tre firedeler av kontinentenes overflate består av avsetningsbergarter. Denne bergarten dannes ved at løsmasser avsettes og presses sammen til en hard bergart. Dette kan skje på mange forskjellige måter: eksempelvis en stor elv. Elva fører med seg løsmasser som leire, sand og grus som avsettes ved elveutløpet. Løsmassene bygger seg opp lag for lag i havet. Hvis havet er varmt og næringsrikt der elva munner ut, kan det inneholde mikroorganismer med kalkskall eller koraller. Når disse organismene dør, kan de bli begravd i bunnslammet og danne kalkavsetninger. På denne måten kan det over lang tid bygge seg opp vekslende lag med for eksempel sand og kalk.
Tyngden av stadig nye avsetninger vil etterhvert føre til at jordskorpa langsomt synker ned, dermed kan området motta stadig nye løsmasser. Etterhvert som disse løsmassene begraves under nye lag, blir de utsatt for stadig større trykk og temperatur. Varmen og trykket vil kitte sammen de opprinnelige lagene av løsmasser. De vil etterhvert omdannes til fast fjell, og vips - så har du en avsetningsbergart!
Omdannede bergarter er bergarter som i tidens løp har vært utsatt for så sterke påkjenninger ar den opprinnelige strukturen (lagdelingen og mineralinnholdet) er forandret, blitt omdannede eller metamorfe bergarter.
Denne omdanningen kan skje på to foskjellige måter: Den ene måten forekommer når jordskorpeplater kolliderer. Da kan lag av bergarter bli presset ned og da kan de aktuelle steinmassene bli utsatt for et enormt trykk og store temperatur økninger. Denne påkjenningen gjør at mineralene, som er kjemiske forbindelser, begynner å reagere med hverandre og danne nye mineraler. Da sier vi at den opprinnelige bergarten er omdannet.
Omdanning kan også skje der glødende magma trenger oppover i jordskorpa. Smeltemassen som brøyter seg vei oppover, vil varme opp og smelte de bergarteene som ligger nærmest inntil. Graden av omdanning av de opprinnelige bergartene avtar med økende avstand fra smeltemassene. Senne sonen med omdannede bergarter kan variere mellom 1 meter og 100 meter.
hvilken bergart er de forskjellige?
SvarSlett